I 1930-årene avdekket telegrafbestyrer Einar Høvding en kirkeruin på Tilrum, og i Helgelands historie II (1999), er denne ruinen kalt «Stk. Knuds kyrkje på Tilrum». Utgravningen viste at kirken hadde vært 10,2 m bred og kanskje 17 m lang. Korets utvendige lengde ble målt til 9,3 m og bredden 6,4 m. Dette viser at kirken må ha vært på størrelse med Alstahaug kirke som også er en av de eldste kirker her nord. Denne rikt ornamenterte kleberstenkirken ble ikke gammel, og historikere mener at den ble rammet av en ulykke. Noen av kleberstenen ble senere brukt av bøndene under bygging av potetkjellere og fjøsmurer, og i murene til nåværende Brønnøy kirke er det funnet skikt av klebersten fra St. Knudskirken.

Det er mange meninger om St. Knutskirkeruinene, her er noen av dem:

«Da Olav Kyrre vendte hjem til Norge i 1067, hadde han med sine venner Ketil og Skule, sønner av jarlen i York. Ketil ble ættfar til den nye Torgarætten og det er grunn til å tro at han ble gift med en datter av Einar Fluge på Tjøtta, som var kongens sysselmann i Hålogaland. Ketil bygget Knutskirken i Harm, som ble reist i anglo-normannisk stil i år 1100, med forsenkede stjerner i kleberstein over portaler og vinduer, og med Ketils tremenning, St. Knut, som vernehelgen. Ruinen står ennå ved leidangsberget på Tilrem». «Sønnen synes oppkalt etter Ketils mostermann, Viljam Erobreren – Englands konge -, et navn som stadig går igjen i Torgarætten.»

«St. Knuds kirke i Harm»
Den første stenkirken som er omtalt her i distriktet, er en kirke bygget av kleberstein tidlig på 1100-tallet på storgården Tjalgarheim (Tilrum). Kanskje sto det en trekirke her tidligere. I Harald Hardrådes saga fortelles det om kong Olav Kyrres hjemkomst etter farens død ved slaget ved Stamford Bridge i 1066. Videre om to venner av brødrene Skule Kongsfostre og Kjetil Krok. Sistnevnte hadde stått fremst i Olav Kyrres hird. Etter hjemkomsten i 1067 reiste han nordover til Hålogaland. Kongen fikk til et godt giftermål til ham og overlot ham den gamle lendemannsgården Torgar. Og fra ham er det kommet mye storfolk, sier sagaen. Siden man intet vet med sikkerhet kan man jo tenke seg at Kjetil Krok kan ha vært i lederskap av den norske skipshjelpen til kong Knud under felttoget mot William Erobrebren, og av den grunn var med å bringe St. Knutsnavnet til Helgeland. (Kong Knud den hellige ble drept av røvere i St. Albans kirke i Odense 10. juli 1086. Våren 1095 ble liket tatt opp og lagt i en stensarkofag ved alteret, og våren 1100 ble knoklene lagt i et helgenskrin i den nye St. Knuds kirke). Stenkirken på Tilrum kan ha vært bygget like etter dette, og Kjetil Krok kan kanskje ha stått for å få den bygget. Han kan også i den forbindelse ha viet kirken til den danske kong Knud den hellige. Om dette er kirken som i Aslak Bolts jordebok av 1432 omtales som «St. Knudskirken i Harm», er de lærde ikke enige om.

Kilder:
Boken «Glimt av Brønnøysunds historie» av Dagfinn Th. Arntzen (fås kjøpt hos historielaget)
Heftet «Torghatten via Brønnøysund» (1959) av Einar Høvding (fås kjøpt hos Brønnøysund Libris)