Brønnøy Historielag gjennom 25 år – kortversjon.

Av Hans K. Karlsen.
Kilde: Møteprotokollene 1981 – 2006.
En mer utførlig beskrivelse finner du i ”Blad av Brønnøy historie 2006”

• Det første året
• Konstituert den 19.01.1981 på Samfunnshuset i Brønnøysund.
• Det første styret: Sverre Bjørgan, Tore Åsberg, Knut karijord, Hans Kr. Ormøy, Hans K. Karlsen.
• Definerte hva som lå innen lagets virkefelt og prioriterte oppgavene.
• Holdt medlemsmøter hvor framtidige oppgaver, organisering av arbeidet, kilder og lagring av gjenstander og immaterielt stoff ble diskutert.
• Lokalisering av tomt til museum med Torget som et naturlig sted å legge det til.
• konomi hett tema og alternative måter å finansiere drift og planer på drøftet.
• Salg av gavebrev som andeler i laget til næringslivet og til privatpersoner.
• Utforming av en passende logo og trykking brevark og konvolutter, hadde høy prioritet.
• Mye arbeid med vedtektsutforming for at disse skulle bli gode og så framtidsrettet som mulig.

Årene fram til 1985

• Kopiering av L.U. Pedersens arkivgave for å gjøre informasjonen tilgjengelig for publikum.
• Overføring av St. Knutskirkeruinene på Tilrem fra tidligere Sør – Helgeland Historielag.
• Restaurering av den siste husmannsplassen i kommunen; Treenghaugenpå Tilrem. Men forfallet var kommet for langt og arbeidet ble stoppet. Til erstatning bygde laget et uthus til eierne.
• Vurdert flytting av huset til Harald Torgersen på Nordhus; det tidligere våningshuset til John A. Nordhuus, bygd ca 1780. Men forfallet var kommet for langt og huset ble revet.
• Karlo Strømsneshuset som sto i sørenden av Hartvikbakken og uthuset på Gilleskåleiendommen, ble flyttet hele til Torgartun. Spesielt transporten av Strømsneshuset var en opplevelse å se.
• Wilhelm Torgvær, Arne Reppen og Hans Kr. Ormøy la fram forslag til arealdisponering for Torgartun. Det ble vedtatt av historielaget, men forutsatte involvering av kommunen. Det kom aldri til avklaring om satsing på kulturvern og museumsutvikling i kommunen og laget bruker i dag det framlagte forslaget veiledende når området videreutvikles.
• Innsamling av gamle stedsnavn startet. Didrik Didriksen samlet inn ca 640 navn på sluer, holmer og skjær. Navnene også sendt til Norsk Stadnavnarkiv, Sjøkartverket og Brønnøy kommune til informasjon og videre bruk.
• U. Pedersen ble foreslått som kandidat til Nordland fylkes kulturpris for arbeidet med arkivene, men rakk ikke opp.
• Laget deltok i fylkets innsamling og registrering av hus bygd før 1900, eller som var eldre enn 75 år.

Årene 1986 – 1990

• Mye dugnad for å ferdigstille husene på Torgartun.
• Planleggingen av Torgarstø startet mot slutten av perioden og bygget, et storbåtnaust, sto ferdig noen år seinere. Torgarstø ble etter hvert et uvurderlig lagringssted for lagets mange båter og gjenstander.
• Arbeid med St. Knutskirkeruinene for å gjøre stedet presentabelt.
• Laget begynte å motta gjenstander fra folk.
• Arbeidsgrupper skulle forestå innsamling og registrering av gamle stedsnavn og fotografier, men kom aldri i gang.
• Enkeltpersoner, som Didrik Didriksen, startet med innsamling, registrering og avfotografering av gamle bilder og fotografier, et arbeid han har holdt på med til dags dato og som er grunnleggende for lagets store billedsamling.
• Mye arbeid med å samle og bevare gamle båter. Didriksen sentral i arbeidet med både innsamling og registrering.
• Spørsmål fra Kystlaget Torghatten om samarbeid, og man knyttet uformelle kontakter.
• I 1989: første ”Blad av Brønnøy historie”, et hefte som har solgt godt og der inntektene gir historielaget et visst økonomisk grunnlag i tillegg til små kommunale tilskudd. Årlig utgivelse etterpå.
• Egen stand på kommunens utstilling ”La Kulturen Blomstre”.
• Involvert i bygdebokarbeidet som startet.
• I 1990: tilbud om kjøp av gammelskolen på Skogmo, men laget hadde verken kapasitet eller ressurser til å akseptere det.

   Årene 1991 – 1995

• Mye arbeid på Torgartun og Torgarstø.
• Eget rom i kjelleren på Rådhuset til arkiv, en milepæl for laget og mye stoff ble flyttet fra privathus til sikker oppbevaring.
• Laget fikk etter hvert en del motorer som ble oppbevart i uthuset på Torgartun.
• Diskusjonene om en kulturstiftelse i Mortensenbrygga (Tørrfeskbrygga) startet etter en idé fra Didrik Didriksen.
• I 1992: utstilling i forbindelse med Kongebesøket i Brønnøysund.
• Innsamling og registrering av gamle fotografier fortsatte, og laget fikk tilbud om fotosamlingen til Ole Andersen Brønnø.
• Kveldsending på Radio Torghatten ble god PR for laget i forbindelse med verving av nye medlemmer.
• Egen utstilling og stand i Forbundet Kystens Landsstevne, lagt til Brønnøysund i 1995.
• Intensivering av innsamling og restaurering av gamle motorer. Motorarbeidsgruppe opprettet og verktøy kjøpt inn. Mye dugnad på motorene. En av lagets motorer, en Hein glødehodemotor, ble restaurert og står på Tørrfeskbrygga. Den startes opp i aktuelle sammenhenger

Årene 1996 – 2000

• Diskusjon om historielaget skulle delta i Stiftelsen Mortensenbrygga. Laget deltok sammen med Brønnøy kommune, Fiskarlaget, Husflidlaget og Kystlaget Torghatten. Det skulle vise seg å bli et turbulent medlemskap, der historielaget fikk liten innflytelse og stadige ergrelser over behandlingen det følte seg utsatt for.
• Fortsatt arbeidet med motorene og innsamling og registreringen av gamle fotografier.
• Diskusjon om bygging av et depot på Torgartun startet. Behovet for lagringskapasitet påtrengende.
• Arbeidsgruppe utredet ”Med Brønnøy Historielag mot år 2000”, en idéskisse og invitasjon til et forpliktende samarbeid med laget mot gjenytelser. Skissen forelagt Brønnøy kommune, Reiselivslaget og Torget Ungdomslag i møter. De roste ideene, men gikk ikke videre med samarbeidet.
• Laget foreslo flere ganger Didrik Didriksen som kandidat til kommunens kulturpris for sitt lange og store arbeid for laget og dermed kommunen, men uten hell.
• Deltok med egen utstilling på Tørrfiskbrygga i markeringen av ”Brønnøysund som egen by”.

Årene 2001 – 2006

• Ole Krokvik og Gunnar Skille bygget depot på Torgartun, seinere fylt med i det vesentligste lagets motorer og motordeler.
• Mye arbeid med den mer immaterielle siden av lagarbeidet; så som innsamling, avfotografering og registrering av gamle fotografier som fortsetter med full tyngde.
• I 2004 gir laget ut en spesialutgave av ”Blad av Brønnøy historie”: Dagfinn Th. Arntzens bok ”Glimt av Brønnøysunds historie”. Boka fikk god mottakelse hos befolkningen.
• nske om å innlede et samarbeid med Helgeland Museum, men rakk ikke opp i kommunens prioritering.
• Laget trakk seg nå ut av Stiftelsen Mortensenbrygga.
• I 2005: vedtektsendinger og regler for æresmedlemmer. Følgende æresmedlemmer ble utnevnt på årsmøtet: Knut Karijord, Dagfinn TH. Arntzen og Didrik Didriksen.
• Knutskirkeruinene er undersøkt av Riksantikvaren i Oslo. Det holdes fortsatt gudstjenester der og laget diskuterer videre utvikling av eiendommen til gode for distriktet.
• Historielagets hadde stand under messa«Kystens dag» den 9. juni 2006.
• Medlemsverving særlig aktuelt idet medlemsmassen har høy gjennomsnittsalder og ikke den arbeidskapasiteten som trenges i fortsettelsen, og ildsjelene begynner å gå tom for energi.
• Egen hjemmeside på Internet og arbeid med og på data. Man innså at fra årtusenskiftet hadde dataalderen nådd historielaget for fullt. Uten tilfredsstillene datautstyr, ville arbeidet med registrering, oppbevaring, billedbehandling og utgivelser i lagets regi, stoppet opp. Det samme gjaldt kommunikasjonen mellom samarbeidspartnere, bidragsytere for stoff til utgivelsene, og mellom styret og de forskjellige arbeidsgruppemedlemmene.
• Spesielt må til slutt nevnes det omfattende arbeidet redaksjonskomiteen for ”Blad av Brønnøy historie” har utført fra første utgivelse i 1989 og fram til årets utgave.